Prøver å legge bort alle planene, jobbe med skolen, ordne ting som skal gjøres. Men det er på grensen til umulig, Det er som om tankene dras tilbake til Kambodsja og med ett er det som om språk, kultur og omgivelser er byttet ut - fra kjente norske ord, kjent kultur som ofte har så sterk innvirkning at jeg blir i mine vandte mønster og for tiden vinteromgivelser med spor av snø, nakne trær og ingen fuglekvitring - til begrensede mulighet til å forstå hva det prates om, varme både i kultur og temperatur, en særegen lukt som ikke kan beskrives og muligheten til å sprenge personlige grenser i en annerledes tilværelse.
To uker igjen til jeg reiser!
0 kommentarer:
Post a Comment