Gode dager

Opplever å være i godt humør for tiden. Tiden strekker til, mye skjer og mannen er hjemme igjen. Det merkes ikke at januar er en av de mørkeste månedene i året, for alt inni meg er så lyst. Jeg ser stadig at Gud har svart på bønner jeg har bedt for lenge siden.

Gud har åpnet øynene mine, Han driver å viser meg mer. Jeg har fått være med på utrolig mye i livet mitt, både for min egen del og for andres del. Gud forandret meg fra å være ei knust lita jente til å bli den jeg er i dag, Guds datter. Elsket. Glad. Fri. Jeg er alt jeg noen gang kunne drømme om, og har vært med på utrolig mye gøy. Har fått se det Gud gjør i andre, at Han helbreder folk, at Han gir nytt mot og sørger for behov. Alle disse tingene kunne jeg fortsatt å få se, være i tjeneste, oppleve det godt å være der for andre, men lenge har jeg bedt en bønn om å få se mer, erfare mer og bety mer. 

Det som har skjedd er at Gud har ikke svart på den måten jeg trodde Han kom til å gjøre, for jeg tenkte Han bare kunne begynne å gjøre mer der jeg var. Han har svart på sin måte, og tatt meg til der Han er. For at Han skal få gjøre mer rundt meg, så må Han gjøre mer i meg. Ofte har vi kristne en tendens til å søke Gud for andres skyld, istedet for å la Gud gjøre ALT Han har planer om i vårt eget liv. Vi snakker om alle vi skal nå, alle vi må dele Guds Ord med, alle vi må be for, og så glemmer vi det viktigste i alle ting: Vår egen relasjon med Pappa. Tjeneste kommer ut fra hvile, men ikke en hvilken-som-helst hvile. Det er ikke nok å bare slappe av en dag i uka, og vimse seg inn i et menighetslokale. På en måte tror jeg at i underbevisstheten min så var dette nok. Hvile. Ta noen fri-år. Ta seg av familie. Men det er mer.

Hvile er å være i Jesus, la Han forme meg og sitte i førersetet i livet mitt. Det er en prosess å komme til det punktet, en prosess Gud må styre og lede i, og hva det vil si å være i Jesus kan vanskelig settes ord på. For min del har de siste månedene vært helt utrolige i denne prosessen, som egentlig har pågått hele livet mitt. Vanskelig å beskrive. Men det kjennes egentlig ut som det har skjedd en total vårrengjøring inni meg, nei, la meg tenke meg om, jeg tror jeg kan dra det så langt som at det har skjedd en renovasjon, full oppussing liksom. Og i huset mitt er det gjennopprettet orden og fred. Jesus har fått tilgang til alle rommene, og jeg er blitt satt i frihet.