Elsket

Jeg er elsket av Pappa, digger å være med Han og oppleve at Han fyller meg med sitt nærvær. Er helt utrolig at det er mulig, at jeg kan få lov. At jeg får være... ELSKET.

I dag mårres hadde jeg noe kunnskap om det jeg skulle inn i, men tenkte at dette blir jo lett for jeg har jo gjordt største jobben i prosessen og dette blir på en måte bare en liten avslutning av det hele. Jeg hadde nemlig en ganske utfordrende prosess sist gang jeg var gjennom en del av Sozo-opplegget, men har opplevd en helt ny frihet i tiden etterpå. Denne gangen var minst like krevende, men mer fredfull. Noe av grunnen til det er at jeg har fått et nytt forhold til det å hvile i Jesus.

Åpenbaringen av hvile kom en dag jeg hadde hentet ungene og vi gikk hjemover. Etter å ha vært høyt og lavt et lite stykke satte Turbo seg bare plutselig på fortauskanten og så ut som om hun hadde sittet der i lang tid og bare gjordt ingenting. "Jeg hviler", sa hun og det gikk opp for meg at å hvile i Jesus er faktisk så enkelt som å gjøre ingenting. Ingen-ting! Som i: ikke prøv engang. Bare hvil! Ikke gjør noe, bare sitt der og slapp av, Gud ordner opp helt alene, i meg.

Det er så mange ting som ofte har blitt teori i hodet mitt uten at hjertet har fått noen forklarer på hvordan man praktisk gjør det, så å hvile er altså å bare gjøre ikke no'.

Så satt jeg da der i stua til mentoren min, med henne og den ukjente dama som begynner å bli mer kjent for meg etterhvert som vi tar steg sammen, og hørte på en løvsang (lovesong, for de som lurte) og kjente allerede at Gud var kommet nær. Etterhvert som områder i livet mitt ble avdekket, fienden avvæpnet og sendt av gårde naken og tomhendt, ble det mer og mer frihet i meg. Så da de etterhvert ba for meg fikk Pappa fylle meg mer og mer, og jeg fikk gitt mer og mer kontroll over til Han som ikke bare er min Pappa, men som også er sjef i livet mitt. For å si det mildt.., så var det fantastisk!!

Hva det konkret vil si å gi ifra seg kontrollen til Jesus? Det vil si at på vei hjem hadde jeg ingen problemer med å holde fartsgrensene (ikke for å skrøyde..), og når løvsongene stod på i bilen (og jeg sang selvfølgelig av full hals) kjente jeg Guds nærvær i meg. Føltes som om Han jublet og tok helt av i vill glede over min nyvunnet frihet. Å gi kontrollen til Jesus innebar også at når jeg kom hjem, smurte ei skive og skulle kose meg med mat og Burn (energi/brus drikk, som i seg selv kan være uproblematisk, men i mitt tilfelle på dette tidspunktet i livet mitt representerer den behovet for å ha kontroll over kroppen min og evnen til å være oppegående selv med lite søvn og energi..), endte det med at jeg hadde større behov for å tømme ut Burnen enn å drikke den. Så det gjorde jeg.. tømte en nesten full boks med Burn rett i vasken. Halleluja! Gud er virkelig god, og det slår meg når jeg sitter her og skriver at selvkontroll er jo en av Åndens frukter, så når Jesus får være sjef i livet mitt og har kontroll, så vil jeg ha selvkontroll fordi Den Hellige Ånd er selvkontroll i meg. Snadder.. Dette er jo faktisk helt konge!

Så nå skal jeg nyte det Pappa gjør i meg (og snøen som laver så koselig ned ute), kan dere tygge på dette imens:
^{Galatians (Message)19 -21"}What actually took place is this: I tried keeping rules and working my head off to please God, and it didn't work. So I quit being a "law man" so that I could be God's man. Christ's life showed me how, and enabled me to do it. I identified myself completely with him. Indeed, I have been crucified with Christ. My ego is no longer central. It is no longer important that I appear righteous before you or have your good opinion, and I am no longer driven to impress God. Christ lives in me. The life you see me living is not "mine," but it is lived by faith in the Son of God, who loved me and gave himself for me. I am not going to go back on that."