Åpen adgang

Når jeg ser Gud, har jeg ofte diktet et bilde selv, men lengselen er å få et glimt av Han slik som Han er!

På første møte med Sozo-prosessen som jeg går gjennom, ble jeg utfordret på å åpne døra inn til det mørke rommet der jeg hadde stengt meg selv inne for å beholde kontrollen i livet mitt. Jeg som lenge har trodd at det rommet var der jeg stuet inn all dritten jeg ikke ville skulle vise, men så viser det seg at rommet er tomt, mørkt, og jeg selv er i det med bare en dør og håndtak kun på innsiden. Så satte jeg den på gløtt, inviterte Jesus inn. Der fikk jeg sitte på fanget til Pappa og bare ta imot Hans kjærlighet.

På andre møtet, som var på torsdag, var jeg igjen i det rommet, uten at jeg hadde gjort noe for å få tankene dit. Det var meg og Pappa igjen, masse farger og fest! Rommet og følelsen av å være der var totalt forandret. Jeg er satt i frihet og undrer meg stadig over prosessen jeg har vært gjennom og hvordan jeg opplevde det. Ikke minst ser jeg fram til hvert et øyeblikk sammen med Gud. Relasjonen vår kan vanskelig beskrives. Det er som å ha truffet den perfekte Pappaen, og så viser det seg at Han ønsker å adoptere meg! Helt ubeskrivelig..

Ofte har opplevelsen min av nære relasjoner vært at jeg ønsker å ha dem der, ønsker å bruke tid og prate, ønsker å bli sett og kjenne at jeg betyr noe for den andre. Men så har jeg hatt ambivalente følelser i det å slippe folk innpå meg, ville helst ha dem på en armlengdes avstand slik at jeg ikke risikerte å bli såret når de gikk.. Ville late som om jeg var innenfor, men definerte meg selv som utenfor. Det går ikke lenger, det vil jeg ikke lenger, og jeg merker allerede konsekvensene. Jeg klarer ikke lenger å holde folk på avstand selv om jeg innimellom prøver av gammel vane, følelsene i det kommer etterhvert til overflaten og jeg ender opp med å være ærlig med dem. Som introvert er det mye jeg kan sjule, men stillheten min avslører meg, samtidig som at jeg merker at jeg kommer raskere ut av skallet mitt fordi jeg ønsker å være ærlig. Så ser jeg at når jeg er ærlig, og tar ut det som er vondt i ord og tårer, så kommer Gud. Er nær. Helbreder. Lar meg ta nye steg.