Håp

I slike tider som dette må jeg jo bare finne noe jeg gleder meg til, som jeg vet kommer til å bli gøy (sånn utenom eksamen..). Da er det bånn gass med julemusikk, litt smågodt og tankekart. Tankekart fordi da ser jeg at jeg ikke er dum (en kunne jo begynne å lure når elementære viktigheter i pensum ikke går opp for en før så langt ut i semesteret at eksamen står for døren), smågodt ..fordi det er godt ;) og julemusikk fordi jeg gleder meg til Jul og forventer at det skal bli gøy å igjen feire livet, og Han som ble født for at vi skulle få nettopp det -liv-.

Ellers er jeg hjemme, leser, nyter sola hver gang jeg titter opp fra pensumet, og kverulerer med maen om vittige poenger i teoriene.

Og i dette finner jeg håp: jeg dør ikke om jeg stryker på eksamen, jeg gjør det bare litt vanskeligere for meg selv. Uansett hvor dårlig følelse jeg måtte ha etterpå vet jeg at det er ikke i hodet mitt verdien min ligger, men i Guds kjærlighet, for der er jeg som barn umistelig.