Nye steg

Turbo ble 3 år på fredag som var, og er i full gang med "klare selv"-"bestemme selv"-"og alt som følger med"-alderen.. Men det er noen lyspunkt og gleder som smelter både mitt, maens og Far i Himmelens hjerte.

På dagen koste me oss med en "bytur" til Jørpeland, slappet av og shoppet littegranne. Skulle lage god middag til maen kom heim, og overraske han med Stargate Atlantis' siste sesong som han har lett etter i London og diverse.. I hvertfall var ikke Lillegutt helt i form, men plutselig snudde det når far kom heim, og fikk god matlyst og koste seg skikkelig.

Derimot fikk plutselig Turbo vondt i magen og satt litt på fanget mitt etter å ha knapt rørt den gode middagen. Hun sa "be for" og ville jeg skulle be til Jesus for det vonde i magen. Jeg ba litt og så ville hun legge seg, så jeg ba ekstra for henne når jeg la henne i sengen. På lørdagen var hun like frisk igjen, aner ikke hva som skjedde på fredagen.. Men ihvertfall så var Lillegutt blitt dårligere.

Jeg spurte Turbo om hun ville være med å be for lillebror, og hun kom bort og la hånda på han og sa noen ting jeg ikke helt forstod, men tre ord sa hun tydelig: Jesus, mage, frisk! Så det var tydelig at hun hadde opplevd noe på fredagen..

Nærhet

I dag har vært en krevende, travel og spennende dag. Alt i alt så oppsummerer den egentlig livet mitt for tiden.

Krevende fordi jeg opplever å strebe mot å vise livet mitt som bra utad. Dersom det ikke helt stemmer med innsiden kan jeg til og med stresse med det. Ikke at jeg på død og liv ikke kan vise følelser eller at jeg noen ganger går på trynet, men fordi jeg er trøtt for tiden og pusjer på mer enn det jeg kanskje burde.. Og krevende fordi jeg tar beslutninger som påvirker fremtiden mer enn de daglige valgene.

Travel fordi jeg holdt på å ikke rekke alt jeg skulle i dag, som egentlig var en rimelig rolig dag i forhold til avtaler og skole.. Slapper allikevel av i at som regel så strekker tiden til bare jeg ber Gud tøye den litt. Og hvis den ikke strekker til, så er det alltid en dag i morgen (med mindre det er en eksamens dag..)

Spennende fordi jeg møtte Far i dag. Det var helt utrolig. Noen ganger opplever jeg Gud i lovsangen, blir gira og har godt fokus. Noen ganger føler jeg at Han er nær, gjennom stemningen i rommet. Andre ganger holder det med et intellektuelt møte, for jeg ser det må ha vært Han (seriøst, Gud har peiling på økonomi..). Men i dag var det annerledes, så utrolig deilig. Jeg pleier å være den som sitter med hånda på noen som opplever Fars nærvær, i dag fikk jeg være den som ble lagt hender på!!

Husk å pakke det viktigste..

Nytt kapittel

Slik føles det nå; tomt, men allikevel klar for fremtiden..

Ny glød for Guds Ord

Denne historien begynner egentlig for ca 3 år siden, for småbarnsforeldretilværelsen er ofte preget av evnen til å prioritere. Men etter å ha vært kristen en stund, lest nesten hele Bibelen, gått 2 år på Bibelskoler, jobbet i misjonen noen år, vært i frivillig tjeneste med forberedelse til taler og diverse.. var jeg egentlig ganske klar til å legge Bibelen på hylla der den for mange hører hjemme...

Vel rettere sagt så gav jeg favorittbibelen min til ungdommene på KYDC senteret i Kambodsja i 2004, og siden har jeg ikke funnet meg til rette i en ny en. Helt til lysten til å begynne å lese plutselig kom etter å ha hørt Kristin Torland løfte Guds Ord høyt opp i starten av mini DTS'en "Nye vinger". Så med god og utfordrende undervisning på Hillsong Conference og Guds evne til å lede meg til det jeg leter etter snublet jeg over en lime grønn og rosa perm på en nyere engelsk oversettelse som falt helt i smak. Så da går denne strofa om igjen i hodet mitt: "Everything comes alive in my life as I lift You higher.." i det jeg får lyst til å se Jesus med nye øyne. Ikke de øynene som er vandt med å lese det som vanlige historier og gammel vane, men de øynene som ser alt det annerledes greiene Jesus egentlig gjorde.

Folk ble faktisk kastet ut av "gjengen" (synagogen) hvis de sa at Jesus var Herre. Vil anbefale å lese Joh 9 der Jesus helbreder en blind mann og alle diskuterer heftig om det er greit eller ikke! Hørt at troen kommer av at noen forteller om Jesus (Rom 10,17)? Jeg hørte om en som leste Bibelen høyt for seg selv og ble troende, altså kristen.. Bibelen har mye spennende å by på, og jeg kjenner at jeg er kjempeklar til å igjen bli kjent med Guds Ord!

Solgt hus, flytting og annet rot

Ja da var huset vårt historie i våre liv. Innen 5.november er vi ute og sitter et annet sted og mimrer. Tro meg, det er en prosess, en slags sorg. Rart nok, vi har jo valgt det selv. Er jo ikke sånn at vi måtte ut. Det jeg kommer til å savne er at det er vårt og naboene som vi har gått god kontakt med de siste månedene.

Nå ligger framtiden foran. Jeg må gi slipp på det som har vært og søke det som ligger foran, for jeg vet at Gud har store planer for oss. Vi må bare leve nær til Han og bli med på det som Han gjør. Fantastisk å vite at vi ikke trenger å bekymre oss for noe..

Ellers blir jeg heller litt dårlig av å se på alle tingene vi har, pakke mye unødvendige saker som egentlig ikke gir oss noe særlig glede og vite at jeg er blandt de 1% i verden som har det ufattelig godt. Må jeg aldri glemme å dele. Kanskje sponse en unge gjennom Compassion?!

For øvrig kommer jeg tilbake til Hillsong Conference som rett og slett bare var fantastisk!!

Glede, mentoring og andre kjekke ting

Sitter her og er fornøyd. I dag har jeg vært med å beregne hvor mange kofferter vi skal selge i "Strategisk økonomistyring", hentet papirene fra megleren, kost meg med ungene (den svarte bøtta der var forøvrig full når leken startet..) og pakket de første eskene med ting jeg vil ha ut av huset før mandag..

Herlig. Kjenner på glede og tilfredshet. Har også sett hvordan Far i Himmelen har velsignet meg de siste dagene; det har høljet ned til tider med regn, regn og litt til. MEN, gjett hvem som stort sett har ruslet tørrskodd;)

I forrigårs begynte vi med mentoring på skolen. Vi er 11 heldige studenter som har fått hver vår mentor i tillegg til 5 fellessamlinger med mat, foredrag og prat. Fantastisk. Vi fikk kanongod mat, og satt og pratet samtidig som tankene fløy om hvem som kom til å bli min mentor. Fikk et veldig bra foredrag om det å ha relasjonen mentor-adapt og prosessen rundt dette. På slutten ble mentorene og adaptene lest opp parvis og skulle sette opp avtale. Jeg føler meg kjempeheldig, har fått hun som organiserer hele greia, kremen av mentorer. Tror alle kommer til å føle det slik når vi kommer i gang, vi er koblet sammen med vår beste match.

Ellers ser jeg frem til helgen med jobbing i huset og kosing med ungene, hadde barnevakt, men plutselig ikke. Blir fort litt travlere da, men det skal gå. Kanskje de til og med vil hjelpe til? Men..

I morgen? Den kan komme når den gjør. Haster ikke. Har liksom ingenting jeg skal rekke. Jeg skal bare være

meg!